Helleristninger i Norden

Foto

Helleristninger er kjent fra forskjellige tidsrom og i samtlige verdensdeler. I Europa er den paleolittiske hulekunsten i Frankrike og Spania regnet som den mest fargerike og også den eldste. Bergkunsten i Norden utgjør  bilder av vogner, solsymboler, geometriske former, menneskefigurer, dyr, bilder av hender, fotsåler, våpen skåleformede groper m.m. og ikke minst skip og båter av ulikt slag.  Menneskefigurene opptrer ofte som ledd i bestemte situasjoner, som mannskap om bord i båter, i danse- eller kjærlighetsscener eller i prosesjoner og er et utrykk for fortidsmenneskets oppfatning av den verden og samtid de levde i.

dk-godensgaard-nordjylland

Det finnes også noen spesielle eksempler som har vært vanskelig å definere. Det ser nærmest ut som om noen har tråkket i våt betong som siden har størknet. Mange av fotavtrykkene er imidlertid fossile, hevder forskere, som nylig har studert et 1,5 millioner år gammelt avtrykk. Det finnes tilsvarende eksempler over hele Europa, både av dyr og mennesker.

Derimot finnes det også tusenvis av eksempler som er malte og risset og som er en del av den rike bergkunsten fortidsmennesket har etterlatt seg. Definisjonen på helleristninger er at de er hugget, skåret, slipt eller malt på bergflater og av og til på løse steinblokker. Som regel finnes de på lokaliteter som ligger åpent i dagen, men mange forekomster – spesielt de malte – finnes også i huler eller under hellere som ikke er like værutsatte. Vår bergkunst kan nødvendigvis ikke være eldre enn 10000 år da det var på dette tidspunktet isbreen trakk seg tilbake, og ikke lenge etter gjorde de første ristningene seg gjeldende. Det er registrert mer enn 1700 lokaliteter og ca 31 000 figurer i Norge og det gjøres stadig nye funn.

no-oestfold1

Bildet til venstre er fra Østfold og viser blant annet båter og vogner som brukes for å frakte varer eller mennesker. Helleristningene i Bohuslän og Østfold er spesielt rike på kjøretøy med både to og fire hjul, men finnes også ellers i Norge.

I 2009 ble det gjort et nytt arkeologisk funn av et hjul i eik som er 1000 år eldre enn tidligere bevist og som dateres tilbake til førromersk jernalder (400-200 fvt.).  Dateringen av helleristninger har ofte foregått ved hjelp av tilsvarende arkeologiske gjenstander som ikke alltid lar seg finne. Utgravinger ved funnstedet har likevel blitt regnet som den beste metoden da den avdekker annen aktivitet i området.  Sannsynligheten for å finne et 2400 år gammelt hjul i tre er små, men nå har vi, hva hjulets eksistens angår, et håndfast bevis som har ført oss 1000 år lengre tilbake i tid.

Hjortspringboot_side

De avbildede båtene har mange former og til nå er den eldste klinkbygde båten Hjortespringbåten fra Danmark som er datert til 400 fvt. Den har en utvendig lengde på mer enn 19 meter, innvendige mål på 13,6 m  og bredde på 2 m.  Med sine 10 tofter kan det ha vært plass til 20 mann. Likheten med tusenvis av helleristningsbilder av nordisk bronsealder over hele Skandinavia er slående. Bildet under er fra en bit av en bergside som ble sprengt ut da veien til Stryn ble anlagt.

Kårstadsristningen_NKJ53

Flere gamle skip, skipsgroper og rester etter båter er funnet rundt hele Middelhavet og i andre verdensdeler og venter bare på å bli satt sammen. Enkelte av dem er svært gamle som det 5000 år gamle Khufu-skipet, som nå befinner seg på museet i Kairo. Den var sannsynligvis en del av et gravgods beregnet på bruk i etterlivet for den døde og har en lengde på 43 m og bredde på 5,9 m. 

helleristninger-oestfold

Foruten den høye baugen som oltidsskipene har felles, minner formen på enkelte av helleristningene mer på båter som er funnet i andre nasjoner. Det var neppe slik at det kun var nordmenn som reiste ut i verden med sine båter, så det er ikke utenkelig at vi fikk besøk fra andre sjøfartsnasjoner og at det er gjestenes skip som i enkelte sammenhenger er avbildet. På bergkunsten er årene ofte angitt som streker, hvilket kan si noe om størrelsen på skipene og hvor mange roere båten hadde. 

berg51_400

Den skandinaviske bergkunsten formidler viktig informasjon om den tidlige utviklingen av seilet i regionen. Takket være bergkunsten kan bruken skyves nesten 2000 år tilbake i tid enn tidligere antatt.  Seilet ble stadig viktigere som svar på et økende behov for å transportere mennesker og varer over korte og lange avstander. Den vanlige bruken av seilet som et supplement til padling, kan knyttes til den tidlige utviklingen av de skandinaviske høvdingedømmene rundt 1600 f.Kr, hevdes det i avhandlingen Book of Abstracts.

no-oestfold14

Helleristningen over er fra Sarpsborg og har avbildet trær som alltid har vært ettertraktet vare. Til høyre for treet er det risset inn en sirkel som fremstår som en geometrisk figur og under de to båtene øverst til venstre er det avbildet to identiske tegn som minner om den greske bokstaven π (pi) som svarer til vår bokstav p. I matematikken betegner π forholdet mellom omkretsen og diameteren av en sirkel. Det skal ikke ha vært kjent kunnskap i vår del av verden før på 1700-tallet. Noe er muligens lastet om bord i ett av skipene – som kan ha vært tungt å bære –  for et menneske er på vei ut i vannet for å ta et kjølende bad.

Skjermbilde 2022-03-27 kl. 13.04.34

Enkelte av de mange sirklene som disse i Fossum i Telemark blir også kallet solkors og kan ha hatt en kalenderfunksjon. At slike hjul er avbildet sammen med skip er i tilfelle ganske naturlig da kunnskapen om de ulike årstidene må ha vært sentralt.

006_Austre_Aamoy_site-II

Vi vet at det fantes enkle navigeringsverktøy i flere kulturer og at det også har eksistert relativt avanserte kalkulatorer og klokker.  Sikkert er det at enhver som ønsker å navigere etter stjernekonstellasjoner må vite hvordan de står i forhold til hverandre i de ulike årstidene, men selv i den senere norrøne tiden vet vi svært lite om navigasjonsmetodene av mangel på knappe skriftlige kilder.

Solen har vært gjenstand for ærefrykt i mange kulturer. Menneskehetens mest grunnleggende forståelse av solen må naturlignok ha vært at den er en lyssterk skive på himmelen, hvis tilstedeværelse over horisonten utgjør dagen og fraværet utgjør natten og at den er livgivende både hva lys og varme angår, samt at det er variasjoner mellom årstidene.  Derfor er det ikke det minste underlig at mennesket gav seg i kast med å studere dette. Selv om det finnes enkelte særegne trekk ved helleristningene i Norden er mange av symbolene identiske og finnes fra Amerika i vest til Asia i øst og fra Europa i nord til Afrika i sør.

no-oestfold34

Flere sentrale monumenter angir sommer- og vinterjevndøgn som Nabta Playa i Egypt, Mnajdra på Malta,  Stonehenge i England , Newgrange på Irland o.s.v.  Den mayiske pyramiden El Castillo i Chichén Itzá i Mexico er utformet for å kaste skygger i form av slanger som kveiler seg nedover pyramiden ved vår- og høstjevndøgn.

no-oestfold10

Flere forskere argumenterer for at det i Østfold og Bohuslän kom til et skifte over hele Syd-Skandinavia da skogsområder ble hugget­ og tatt i bruk som beite og at mange av helleristningene har kommet til i denne perioden. Det kan ha vært sammenfallende med et varmere klima og økende folketall, samt at kobberproduksjonen tok til i Europa.

Det er umulig å slutte å forundre seg over de mange helleristningene og den verden datidsmennesket har omgitt seg med. Enkelte av motivene er særegne for Norden, men i de aller fleste tilfeller er de universelle, hvilket er og forblir en gåte.

Riksantikvaren

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

Create a free website or blog at WordPress.com.

Up ↑

%d bloggers like this: